Tenkte berre eg måtte oppdatere litt, sia forrige innlegg ser nåke deprimerandes ut…
Altså: slåss for veska mi forrige helg, og fremdeles ingen tegn til verken kamera, nøklar eller visakort. MEN eg er ved godt mot, og håpar og trur at det vil dukke opp.. plutselig. Og om det ikkje gjer det, så er det jo virkelig ikkje verdens undergang! Eg blir heilt flau, virkelig. Mine flotte vennar rundt omkring her, nokre av dei så fattige at dei ikkje har pengar til verken mat eller ved, er seriøst bekymra over kameraet mitt, og ber til Gud kvar dag for at det skal komme til rette.. Eg har bedt dei om å VÆR SÅ SNILL å ikkje snakke om det, og vær så snill å ikkje tenke meir på det!! Ka e vel et kamera?? Helvi har en baby med Tuberkulose, og ho brukar kvar ein cent ho får inn på medisinar og sjukehusbesøk.. ingen barnefar og ingen familie til å hjelpe seg… det er heilt… deprimerande! :/ Så klart så hjelper eg til no, men eg reiser jo snart… ka då?? Til helvette med kamera og veske og nøklar og og og…..
Og Lap-top krisa er mykje mykje mindre enn først frykta!! Mens eg satt lørdagskvelden med tårevått fjes og trudde at ALT var vekke… skulle det vise seg at eg har den sterkaste lap-topen sør for equator.!!!! Stor firhjulstrekk, med 4 personar inni.. kjørte over pc’en 2(!) gongar, og alt som skjedde var at skjermen knuste!!! Den er knust rundtomkring, men den er fullt brukbar. Alle programma mine er der, alle bildene, alle dokumenta… eg kan skrive mail og oppgaver uten problem… berre å minimere og flytte litt opp her og litt ned der, så kan eg sjå på midten av skjermen!!! :) Den er ikkje spes bra til å redigere bilder med… men det er jo ikkje noko problem lenger, eg har jo ikkje kamera!!... der ser dåkke: alt skjer for en grunn…!!! :)
(Og bare for å gjere dåkke oppmerksom på at: eg er ikkje så treg som eg ser ut! To dagar før ”den store dagen” tok eg sikkerhetskopi av absolut alle dokumenta på maskina mi.. berre ikkje sisste bildene og musikken… så eg er førevar, tross alt....)
Nåke eg IKKJE kan sjå nåke grunn til.. enda. Er at tirsdagen etter ei jævlig helg, FLYTTA NABOEN MIN!!! Min gode, snille, trivlige nabo, som har vært meir som host-familien min sia eg kom hit… BORTE. Ingen fleire guttar som spring rundt huset og lagar lydar, ingen fleire som kjem hoppande glade når eg kjem heim fra jobb, ingen som inviterer meg på middag eller film, ingen, ingen, ingen. :( trist.
SÅ, dei sisste dagane har eg protestert. Protestert mot livet i Rundu ved å sitte inne og sett FRIENDS på DVD. 2 sesongar på 4 dagar. 2x24 episodar. Det er 24t. med friends det!! Hehe… Afrika er jammen gøy dere…:)
Onsdag reiser eg på en etterlengta ferie. Først til Windhoek på SCORE-happening, og etter det buss til Zambia. Ingenting er planlagt, så det skal bli spennande. Eg gler meg så innmari til å komme meg herifra… bare et lite pust fra Rundu liksom… At nåken kom og robba meg rett utanfor gaten min, og at INGEN kom for å hjelpe meg hjalp ikkje akkurat på når eg i utgangspunktet var litt smålei.. Eg treng en pause. Men rart å tenke på at når eg kjem tilbake etter pausen så er det berre 4 veker igjen til eg skal reise… Prøver å ikkje tenke på det. (HAHAHA.. som om det er mulig…!)
Uff. Skrivediaré igjen. Sorry.
Håper alle der heime har det berre bra… eg savnar dåkke veldig!
Synneve, du er så flink å legge igjen helsing til meg!!! Tusen takk,,,, viser i alle fall at nåken les fjaset mitt…!!
Og Anders: NO KJEM VI SNART! :)
Sunday, April 22, 2007
Saturday, April 14, 2007
DAARLIG DAG GITT
oj. daarlig ja. DAARLIG FOLKENS!!
her e jenta si som har hatt meir uflaks i dag enn ho har hatt kanskje har hatt NAAKEN gang. Og det seier vel kanskje litt?!!
Snille, fine, lille, kvite meg gikk der saa rolig og bedagelig paa vei heim fra en heil dag med fotball paa stadion. .. en bra dag, og eg var saa glad og fornogd.
Sammen med med gikk to guttar i 20-aara, og eg stussa da begge to stilte seg opp for aa pisse i vegkanten... jauda. planen deira var spikra.
Eg snudde meg, og DER var dei... "What do you want?" sa toffe meg.. "your bag" svarte dei og kom etter meg.. Eg sprang og sa "NO WAY", men det hjalp lite. Vi enda i basketak midt paa vegen.. aldri i verden om eg vill gi slipp paa veska mi. Veska mi, med det kjaeraste eg eig> Det nye kameraet mitt!! i tillegg 1000(!) kroner i kontantar og visakort og husnoklar. ALDRI I VERDEN. jauda.. eg tenkte vel lite paa at det kanskje ikkje var saa lurt aa gjere motstand, eg tenkte vel igrunn lite i det heile tatt.. anna enn ALDRI I VERDEN IDIOTAR. Veska blei fullstendig odelagt, saa eg sitt igjen med reima og lokket, lokket som staar "RELAX" paa...Men.. jente som eg er, og INGEN i sikte saa enda det med skrubbsaar paa knea og ei veske mindre.
litt flaks hadde eg da opp i det heile... for midt i mitt tapre forsok paa aa berge veska mi, saa datt telefonen ut.. og eg kunne ringe mine supre(!!) vennar saa dei tok meg til politistasjonen!
Jauda. Slikt kan skje. Det var tross alt ikkje det verse som kunne skje!!!!! :):):):):)
JO: for det verse som kunne skje skjedde etterpaa!!!!!
Etter en time paa politistasjonen reiste vi heim for aa hente lap-topen min.. eg maatte komme meg paa nett for aa ringe banken min... Vi smilte litt da bilen fikk en "BUMP" paa parkeringsplassen... HAHAHA.. vi rygga litt og kjorte over "BUMPEN" igjen. "sikkert ei av leikene til naboen min". Da Rose sa det, saa kjente eg et stikk av daarlig samvittighet, og gikk ut for aa sjaa ka slags leike... Desverre var det ikkje guttane sin leike, men MIN leike.. LAP-TOPEN!!!! VI KJORTE OVER DEN TO GANGAR!!!!!!!!!
KAPUTT.. ka du trur??
Ja, saa det har vaert min dag... Daarlig? JA.
Ka faen skal eg gjere no da? Ingen kamera og ingen lap-top.. ha ha ha.
LIFE IS GREAT, og ALT ORDNA SEG..... takk.
her e jenta si som har hatt meir uflaks i dag enn ho har hatt kanskje har hatt NAAKEN gang. Og det seier vel kanskje litt?!!
Snille, fine, lille, kvite meg gikk der saa rolig og bedagelig paa vei heim fra en heil dag med fotball paa stadion. .. en bra dag, og eg var saa glad og fornogd.
Sammen med med gikk to guttar i 20-aara, og eg stussa da begge to stilte seg opp for aa pisse i vegkanten... jauda. planen deira var spikra.
Eg snudde meg, og DER var dei... "What do you want?" sa toffe meg.. "your bag" svarte dei og kom etter meg.. Eg sprang og sa "NO WAY", men det hjalp lite. Vi enda i basketak midt paa vegen.. aldri i verden om eg vill gi slipp paa veska mi. Veska mi, med det kjaeraste eg eig> Det nye kameraet mitt!! i tillegg 1000(!) kroner i kontantar og visakort og husnoklar. ALDRI I VERDEN. jauda.. eg tenkte vel lite paa at det kanskje ikkje var saa lurt aa gjere motstand, eg tenkte vel igrunn lite i det heile tatt.. anna enn ALDRI I VERDEN IDIOTAR. Veska blei fullstendig odelagt, saa eg sitt igjen med reima og lokket, lokket som staar "RELAX" paa...Men.. jente som eg er, og INGEN i sikte saa enda det med skrubbsaar paa knea og ei veske mindre.
litt flaks hadde eg da opp i det heile... for midt i mitt tapre forsok paa aa berge veska mi, saa datt telefonen ut.. og eg kunne ringe mine supre(!!) vennar saa dei tok meg til politistasjonen!
Jauda. Slikt kan skje. Det var tross alt ikkje det verse som kunne skje!!!!! :):):):):)
JO: for det verse som kunne skje skjedde etterpaa!!!!!
Etter en time paa politistasjonen reiste vi heim for aa hente lap-topen min.. eg maatte komme meg paa nett for aa ringe banken min... Vi smilte litt da bilen fikk en "BUMP" paa parkeringsplassen... HAHAHA.. vi rygga litt og kjorte over "BUMPEN" igjen. "sikkert ei av leikene til naboen min". Da Rose sa det, saa kjente eg et stikk av daarlig samvittighet, og gikk ut for aa sjaa ka slags leike... Desverre var det ikkje guttane sin leike, men MIN leike.. LAP-TOPEN!!!! VI KJORTE OVER DEN TO GANGAR!!!!!!!!!
KAPUTT.. ka du trur??
Ja, saa det har vaert min dag... Daarlig? JA.
Ka faen skal eg gjere no da? Ingen kamera og ingen lap-top.. ha ha ha.
LIFE IS GREAT, og ALT ORDNA SEG..... takk.
Thursday, April 12, 2007
My fellow volunteer, SARA
Thanks Sara for a great tournament in Swakob... I'm sorry my team didn't win... and I'm glad you can't read Norwegian... hehe. I'm joking.... of course! No bad things said... :)
Sara is from Canada, and she's a SCORE-volunteer in Swakobmund. She's leaving in two weeks, and we'll miss her organizer-skills A LOT! Trust me... SARA! THEY NEED YOU!!!! ;)
Sara is from Canada, and she's a SCORE-volunteer in Swakobmund. She's leaving in two weeks, and we'll miss her organizer-skills A LOT! Trust me... SARA! THEY NEED YOU!!!! ;)
Fotballen er desverre rund i Afrika óg.... :(
F… e egentlig det eg har berre lyst å seie—heile tida.
I helga hadde 14 av guttane mine fra Rundu + to av mine beste vennar (Fransina og Patrick) sjansen til å kunne reise til Norge til sommeren- for å delta i Norway-cup!!!
Stor-turnering i Swakobmund.
Vi reiste fra Rundu med et fantastisk(!) lag.. eit lag som bestod av 14 guttar som eg beundra stort! Dei var fulle av humor og glede og dei var eksemplariske fra ende til annen. I tillegg kunne dei spele utrulig bra fotball!! Sjølv var eg overbevist om at dette skulle gå vegen.. men den gang ei… K Som sagt: Fotballen er rund også her.. og eg måtte jo vete at alt kunne skje.
Guttane spilte vinnerlaget trill rundt… hadde sjanse etter sjanse etter sjanse- men måla uteblei. Swakobmund derimot hadde TO sjansar heile kampen, og dei scora dei på. L Det er så utruuulig typisk… Den eine av dei to stor-talenta våre presterte å få RØDT kort første kampen.. og eg vil kunne påstå at dette kosta heile laget en tur til Norge.. L Han mista temperamentet og deiste fotballen i haudet på en motspiller… så rødt kort er vel igrunn etter boka.. likevel.. så utrulig bittert. Han var jo nøkkelspilleren våres.. og med han, ville vi jo ha vunnet heile skiten!! F….
Jomba
Eg var nok den som tok tapet tyngst av alle… Hadde mest lyst å grine heile tida. Tenk det da: No kunne eg fått tatt med desse fantastiske guttane heim til Norge- og gitt dei en uforglemmelig opplevelse, istanden må eg ta med en haug med guttar eg overhode ikkje er interessert i å ha der… L Guttane mine var overbevist om at der var brukt ”medicine” (which-craft) forran målet til Swakobmund.. og om eg ikkje hadde visst bedre, så ville eg nok ha støtta denne påstanden… L Dåkke skulle berre ha sett… det var HÅPLAUST å score…!
I helga hadde 14 av guttane mine fra Rundu + to av mine beste vennar (Fransina og Patrick) sjansen til å kunne reise til Norge til sommeren- for å delta i Norway-cup!!!
Stor-turnering i Swakobmund.
Vi reiste fra Rundu med et fantastisk(!) lag.. eit lag som bestod av 14 guttar som eg beundra stort! Dei var fulle av humor og glede og dei var eksemplariske fra ende til annen. I tillegg kunne dei spele utrulig bra fotball!! Sjølv var eg overbevist om at dette skulle gå vegen.. men den gang ei… K Som sagt: Fotballen er rund også her.. og eg måtte jo vete at alt kunne skje.Guttane spilte vinnerlaget trill rundt… hadde sjanse etter sjanse etter sjanse- men måla uteblei. Swakobmund derimot hadde TO sjansar heile kampen, og dei scora dei på. L Det er så utruuulig typisk… Den eine av dei to stor-talenta våre presterte å få RØDT kort første kampen.. og eg vil kunne påstå at dette kosta heile laget en tur til Norge.. L Han mista temperamentet og deiste fotballen i haudet på en motspiller… så rødt kort er vel igrunn etter boka.. likevel.. så utrulig bittert. Han var jo nøkkelspilleren våres.. og med han, ville vi jo ha vunnet heile skiten!! F….
Jomba
Eg var nok den som tok tapet tyngst av alle… Hadde mest lyst å grine heile tida. Tenk det da: No kunne eg fått tatt med desse fantastiske guttane heim til Norge- og gitt dei en uforglemmelig opplevelse, istanden må eg ta med en haug med guttar eg overhode ikkje er interessert i å ha der… L Guttane mine var overbevist om at der var brukt ”medicine” (which-craft) forran målet til Swakobmund.. og om eg ikkje hadde visst bedre, så ville eg nok ha støtta denne påstanden… L Dåkke skulle berre ha sett… det var HÅPLAUST å score…!
”Tap og vinn med samme sinn!” sa mamma. YEAH. Eg er berre så utrulig trist og frustrert. Plutselig var det over- og plutselig kan ikkje guttane mine komme… læll om vi VAR BESTE LAGET!!!
Jaja.. eg får prøve å komme meg ovenpå igjen, snart.
Ikkje lenge til eg skal heim no! J Eg gler meg stort. Har fått meg jobb. I Rykkin, Bærum Kommune. Ikkje langt til Oslo, så no kan eg sosialisere med dåkke der heime igjen.. eg gler meg så innmari masse til å sjå alle igjen, til å kunne ta en telefon når eg kjenner for det, til å kunne sette meg i bilen og VIPS være på besøk hos vennane mine igjen. Eg gler meg til og med til å begynne å jobbe.. J Gler meg til å få mi eiga leilighet og mitt eige liv igjen!! 2 ½ mnd no, så e eg der. Uten guttane, men i alle fall med minnene av dei! J Og kanskje neste år…? .. kanskje neste år…!?!
Skal seiest at helga i seg sjølv var ein suksess!!! Og det skal seiest at på tross av skuffelsen så var eg tipp og humøret på topp heile helga. Rollemodell you know. *ler* Vi spilte ball etter tapet, vi vitsa, sang, dansa og lo.. og eg var så UTRULIG stol over å være fra Rundu denne helga!! Jentelaget vårt fikk 3.plass i netball-konkurransen, og alle deltakarane var eksemplariske heile helga. Einaste som var litt kranglevoren, var bussen vi brukte! Skrangle-Kaspar og bråkebøtte, og innimellom heilt umulig å ha med å gjere! Avreise skulle være klokka 0400 torsdags natta.. 0410 kom bussen, og 0415 nekta den å gå meir. Eg kokte inni meg.. og kanskje litt utanpå. Kjefta på buss-sjåføren som ville skifte til en enda gamlare og enda tregare buss, og fikk beordra en mekaniker til åstedet. Etter TO(!) timar var bussen fiksa, og vi kunne ta av… aiaiai…
Etter 12 timar i buss- med bare én brake-down på vegen var vi i Swakobmund. Kystby, med både strand og hav.. og for mange av ungane var dette første gang dei såg havet!!! Kjempeartig å observere, der dei hoppa og dansa og sang og hoia i bølgene.. med både sko og kle. Våte og glade bars det til vårt møte med dei illeluktande hostella vi skulle bo på.. INGEN klaga. DET er nemlig ungane sine det!!! J
Ikkje lenge til eg skal heim no! J Eg gler meg stort. Har fått meg jobb. I Rykkin, Bærum Kommune. Ikkje langt til Oslo, så no kan eg sosialisere med dåkke der heime igjen.. eg gler meg så innmari masse til å sjå alle igjen, til å kunne ta en telefon når eg kjenner for det, til å kunne sette meg i bilen og VIPS være på besøk hos vennane mine igjen. Eg gler meg til og med til å begynne å jobbe.. J Gler meg til å få mi eiga leilighet og mitt eige liv igjen!! 2 ½ mnd no, så e eg der. Uten guttane, men i alle fall med minnene av dei! J Og kanskje neste år…? .. kanskje neste år…!?!
Skal seiest at helga i seg sjølv var ein suksess!!! Og det skal seiest at på tross av skuffelsen så var eg tipp og humøret på topp heile helga. Rollemodell you know. *ler* Vi spilte ball etter tapet, vi vitsa, sang, dansa og lo.. og eg var så UTRULIG stol over å være fra Rundu denne helga!! Jentelaget vårt fikk 3.plass i netball-konkurransen, og alle deltakarane var eksemplariske heile helga. Einaste som var litt kranglevoren, var bussen vi brukte! Skrangle-Kaspar og bråkebøtte, og innimellom heilt umulig å ha med å gjere! Avreise skulle være klokka 0400 torsdags natta.. 0410 kom bussen, og 0415 nekta den å gå meir. Eg kokte inni meg.. og kanskje litt utanpå. Kjefta på buss-sjåføren som ville skifte til en enda gamlare og enda tregare buss, og fikk beordra en mekaniker til åstedet. Etter TO(!) timar var bussen fiksa, og vi kunne ta av… aiaiai…Etter 12 timar i buss- med bare én brake-down på vegen var vi i Swakobmund. Kystby, med både strand og hav.. og for mange av ungane var dette første gang dei såg havet!!! Kjempeartig å observere, der dei hoppa og dansa og sang og hoia i bølgene.. med både sko og kle. Våte og glade bars det til vårt møte med dei illeluktande hostella vi skulle bo på.. INGEN klaga. DET er nemlig ungane sine det!!! J
No skal eg prøve å komme meg over skuffelsen—så håpar eg at alle heime har hatt ei bra påske og at dåkke er alle klare for vår og sommer!! Lite som minte om påskestemning her i gården gitt… gikk først opp for meg på torsdag at det var påske heime no… J påske er ikkje påske uten snøv og ski. Jesus meg her og jesus meg der… påske = ski og snøv, ittj no annja. Jo… og sol og utepils. DA har vi den.
Hei og hopp fra Lena.
Hei og hopp fra Lena.
FORRESTEN:
om du veit av ei fin lita leilighet f.eks i Sandvika, så hadde det jo vært heilt fantastisk om du sa ifra!!! EG MÅ JO HA EN PLASS Å BO!!! :)
Subscribe to:
Posts (Atom)