WHAT DO YOU DO- STUCK AT A GAS-STATION IN THE MIDDLE OF THE NIGHT?

Yes, that was us. Came to Otjiwarongo at 3 o’clock in the night, and had nowhere to stay. So… we decided to hang out right there.. 5 hours at a gas-station in the middle of the night.. what do you do?

I’ll tell you: We had a deck of card.. the deck of card was actually our crazy Canadian friend Raviv’s.. and of course, being Raviv’s deck of cards the image on the cards were.. nothing but half-naked ladies!!

When we had nothing else to do, we decided to categorize the ladies. We had 6 categories.
1.Celeberties (ex. Britney Spears, Claudia Shiffer, Christina Aguliera ++)
2. Best looking! (those we all agreed upon)
3. Good looking (those we did NOT agree upon.. seriously Jonatan- one of your “best looking” should have been in the horse-category!!)
4. The Horse-category (eighter they were riding a horse, looked like they were riding a horse or simply: looked like a horse!)
5. Worst looking category and
6. Boring girls. (Those we didn’t even bother look at twice.)

So as you can see.. you don’t have more fun then what you create on your own. HA HA.
(I’ll come back with kamanjab.. where we got stuck for a whole day…)

Wonderful MAY-holydays

Long time. I’ll try to make it short. I’ve been on vacation with my friends for three weeks. A lot of travelling, but it was totally worth it!!! We met up with some of the other Norwegian volunteers in Zambia and we had an amazing time together!!After returning to Namibia we took a round-trip here for a few days, to see some of the other well-known communities. Like opowo, Oshakati and the less known and very different Khorixas.
WE, are in this case: JONATAN, TERJE AND ME. (Madeleine is part of WE in Zambia!)

I could go on forever I guess.. but I wont. I know travelling-letters are boring for everyone except from those who were there…I picked out only a few picks… All of them taken with Jonatans Fancy camera. I had 3 weeks of holydays without my camera.. again. IT WAS GREAT.
I have loads of beautiful pictures of cute kids in the African Suroundings.. but I’ll leave it up to my Swedish friend to put these out on his homepage… www.jonatanrosengren.blogspot.com I really recomand this page… there’s a lot of great photos!

My travellin-mates

Ok.. Jonatan looks crazy. But he’s actually nice,,, :)
Terje- is a volunteer in Namibia with me, and he’s growing beird because of lack of racer-blades and because it’s a cooler and a more grown-up image! I LIKE IT!Madeleine is the lost sibling in the Namibia-family. She was placed in South Africa instead.. but we still keep her close to our hearts. Laila on the other hand is not lost in any ways.. she’s hanging in there like no-one. She’ve had Malaria TWIZE. One worse than the other.. She’ve had diarea most of the year, but is still going strong.. LAILA with the nickname: Slow-poison. (for a reason) Anders is not on the picture. But I’ll describe him: Tall, dark, muscular, with a glimt in his eye. Trynefaktor: 7,5 (DET er da virkelig ikkje ille Anders?!)

Victoria falls-- photosession

Madeleines first reaction when she saw our..yellow friends was: “I want a picture with the yellow people!" And there it is. Exctended SCORE-family!! I'm sorry we missed out on the falls... they are there in the back... they just don't show on my pictures!! hehe... Jonatan will definately put out some GREAT pictures of the falls... So be patient...

VICTORIA FALLS---- BUNGIE JUMPING

I had decided NOT to jump. 111m.. jumping out from a bridge is stupidity if you ask me!! On the other hand.. haven’t we all had that feeling when we walk over a bridge? The feeling when you start thinking: “what If I jump now…?!” I have.. No was my chance to do it… And at the same time: the boys was going to jump, no matter what.. and I’m not a chicken, am i? If they were jumping- I was jumping. No question.It was amazing… WOOOOAAAA… Like flying!

Visiting my friend Anders in his village outside Livingstone

Anders and Chiiko. The kids don’t ALWAYS smile here.. Chiiko loved Anders, but I don’t think she liked the camera in her face at this point. And I don’t blame her… mosongos invating their little homestead and cameras all over. Anders on the other hand… :)

Emely was our host out in the village. She had 4 beautiful kids which she raised on her own. Her homestead was so peaceful and quiet, and nothing there told us about poverty and hunger. They had their corn, their chickens (Madeleine cut the neck of our dinner-chicken the first night! Slowly, slowly with a very bad knife…), their cows, their goats and so on. They had to walk far for water, and there were no electricity. One of my favourite places.... :)

This is probably what will be one of the hardest things for me to handle when coming home. I have hundreds of pictures, but these doesn’t tell the real story. Not even close! The mood, the light, the smells, the sounds, the laughter, the tears, the feeling… The pictures can’t describe how it feels like… And I can’t describe it eighter.. I don’t have the words!

Lena in the “making a better ball-mood”

Kids in playing with the better ball-mood

Ceremony for Pierce’s new motorbike

We got to be part of the most original ceremony in one of the villages! Pierce-our host had got a new motorbike recently. And this day was the day for him to get his blessings from the head of the family!! (Pierce got 3(!) wives, and they were all there, together with the other women around.. They were dancing and singing, and the Head of the family (his aunt) gave him the blessings. Touching here, touching there, praying and giving him the best wishes for the future with his new bike…. It was a nice ceremony!! Maybe something to think about at home?!!

jaja.. sann gaar no dagan...

Tenkte berre eg måtte oppdatere litt, sia forrige innlegg ser nåke deprimerandes ut…
Altså: slåss for veska mi forrige helg, og fremdeles ingen tegn til verken kamera, nøklar eller visakort. MEN eg er ved godt mot, og håpar og trur at det vil dukke opp.. plutselig. Og om det ikkje gjer det, så er det jo virkelig ikkje verdens undergang! Eg blir heilt flau, virkelig. Mine flotte vennar rundt omkring her, nokre av dei så fattige at dei ikkje har pengar til verken mat eller ved, er seriøst bekymra over kameraet mitt, og ber til Gud kvar dag for at det skal komme til rette.. Eg har bedt dei om å VÆR SÅ SNILL å ikkje snakke om det, og vær så snill å ikkje tenke meir på det!! Ka e vel et kamera?? Helvi har en baby med Tuberkulose, og ho brukar kvar ein cent ho får inn på medisinar og sjukehusbesøk.. ingen barnefar og ingen familie til å hjelpe seg… det er heilt… deprimerande! :/ Så klart så hjelper eg til no, men eg reiser jo snart… ka då?? Til helvette med kamera og veske og nøklar og og og…..

Og Lap-top krisa er mykje mykje mindre enn først frykta!! Mens eg satt lørdagskvelden med tårevått fjes og trudde at ALT var vekke… skulle det vise seg at eg har den sterkaste lap-topen sør for equator.!!!! Stor firhjulstrekk, med 4 personar inni.. kjørte over pc’en 2(!) gongar, og alt som skjedde var at skjermen knuste!!! Den er knust rundtomkring, men den er fullt brukbar. Alle programma mine er der, alle bildene, alle dokumenta… eg kan skrive mail og oppgaver uten problem… berre å minimere og flytte litt opp her og litt ned der, så kan eg sjå på midten av skjermen!!! :) Den er ikkje spes bra til å redigere bilder med… men det er jo ikkje noko problem lenger, eg har jo ikkje kamera!!... der ser dåkke: alt skjer for en grunn…!!! :)

(Og bare for å gjere dåkke oppmerksom på at: eg er ikkje så treg som eg ser ut! To dagar før ”den store dagen” tok eg sikkerhetskopi av absolut alle dokumenta på maskina mi.. berre ikkje sisste bildene og musikken… så eg er førevar, tross alt....)

Nåke eg IKKJE kan sjå nåke grunn til.. enda. Er at tirsdagen etter ei jævlig helg, FLYTTA NABOEN MIN!!! Min gode, snille, trivlige nabo, som har vært meir som host-familien min sia eg kom hit… BORTE. Ingen fleire guttar som spring rundt huset og lagar lydar, ingen fleire som kjem hoppande glade når eg kjem heim fra jobb, ingen som inviterer meg på middag eller film, ingen, ingen, ingen. :( trist.

SÅ, dei sisste dagane har eg protestert. Protestert mot livet i Rundu ved å sitte inne og sett FRIENDS på DVD. 2 sesongar på 4 dagar. 2x24 episodar. Det er 24t. med friends det!! Hehe… Afrika er jammen gøy dere…:)

Onsdag reiser eg på en etterlengta ferie. Først til Windhoek på SCORE-happening, og etter det buss til Zambia. Ingenting er planlagt, så det skal bli spennande. Eg gler meg så innmari til å komme meg herifra… bare et lite pust fra Rundu liksom… At nåken kom og robba meg rett utanfor gaten min, og at INGEN kom for å hjelpe meg hjalp ikkje akkurat på når eg i utgangspunktet var litt smålei.. Eg treng en pause. Men rart å tenke på at når eg kjem tilbake etter pausen så er det berre 4 veker igjen til eg skal reise… Prøver å ikkje tenke på det. (HAHAHA.. som om det er mulig…!)

Uff. Skrivediaré igjen. Sorry.
Håper alle der heime har det berre bra… eg savnar dåkke veldig!

Synneve, du er så flink å legge igjen helsing til meg!!! Tusen takk,,,, viser i alle fall at nåken les fjaset mitt…!!
Og Anders: NO KJEM VI SNART! :)

DAARLIG DAG GITT

oj. daarlig ja. DAARLIG FOLKENS!!
her e jenta si som har hatt meir uflaks i dag enn ho har hatt kanskje har hatt NAAKEN gang. Og det seier vel kanskje litt?!!

Snille, fine, lille, kvite meg gikk der saa rolig og bedagelig paa vei heim fra en heil dag med fotball paa stadion. .. en bra dag, og eg var saa glad og fornogd.
Sammen med med gikk to guttar i 20-aara, og eg stussa da begge to stilte seg opp for aa pisse i vegkanten... jauda. planen deira var spikra.
Eg snudde meg, og DER var dei... "What do you want?" sa toffe meg.. "your bag" svarte dei og kom etter meg.. Eg sprang og sa "NO WAY", men det hjalp lite. Vi enda i basketak midt paa vegen.. aldri i verden om eg vill gi slipp paa veska mi. Veska mi, med det kjaeraste eg eig> Det nye kameraet mitt!! i tillegg 1000(!) kroner i kontantar og visakort og husnoklar. ALDRI I VERDEN. jauda.. eg tenkte vel lite paa at det kanskje ikkje var saa lurt aa gjere motstand, eg tenkte vel igrunn lite i det heile tatt.. anna enn ALDRI I VERDEN IDIOTAR. Veska blei fullstendig odelagt, saa eg sitt igjen med reima og lokket, lokket som staar "RELAX" paa...Men.. jente som eg er, og INGEN i sikte saa enda det med skrubbsaar paa knea og ei veske mindre.
litt flaks hadde eg da opp i det heile... for midt i mitt tapre forsok paa aa berge veska mi, saa datt telefonen ut.. og eg kunne ringe mine supre(!!) vennar saa dei tok meg til politistasjonen!

Jauda. Slikt kan skje. Det var tross alt ikkje det verse som kunne skje!!!!! :):):):):)

JO: for det verse som kunne skje skjedde etterpaa!!!!!
Etter en time paa politistasjonen reiste vi heim for aa hente lap-topen min.. eg maatte komme meg paa nett for aa ringe banken min... Vi smilte litt da bilen fikk en "BUMP" paa parkeringsplassen... HAHAHA.. vi rygga litt og kjorte over "BUMPEN" igjen. "sikkert ei av leikene til naboen min". Da Rose sa det, saa kjente eg et stikk av daarlig samvittighet, og gikk ut for aa sjaa ka slags leike... Desverre var det ikkje guttane sin leike, men MIN leike.. LAP-TOPEN!!!! VI KJORTE OVER DEN TO GANGAR!!!!!!!!!
KAPUTT.. ka du trur??
Ja, saa det har vaert min dag... Daarlig? JA.
Ka faen skal eg gjere no da? Ingen kamera og ingen lap-top.. ha ha ha.

LIFE IS GREAT, og ALT ORDNA SEG..... takk.

My three favourite(!) volunteers and friends in Rundu

Fransina, Jerry and Patrick!!!
They are doing an amazing job, and i wouldn't have handled this without them!!
THANKS GUYS!! I LOVE YOU! :)

My fellow volunteer, SARA

Thanks Sara for a great tournament in Swakob... I'm sorry my team didn't win... and I'm glad you can't read Norwegian... hehe. I'm joking.... of course! No bad things said... :)

Sara is from Canada, and she's a SCORE-volunteer in Swakobmund. She's leaving in two weeks, and we'll miss her organizer-skills A LOT! Trust me... SARA! THEY NEED YOU!!!! ;)

Fotballen er desverre rund i Afrika óg.... :(

F… e egentlig det eg har berre lyst å seie—heile tida.
I helga hadde 14 av guttane mine fra Rundu + to av mine beste vennar (Fransina og Patrick) sjansen til å kunne reise til Norge til sommeren- for å delta i Norway-cup!!!
Stor-turnering i Swakobmund.

Vi reiste fra Rundu med et fantastisk(!) lag.. eit lag som bestod av 14 guttar som eg beundra stort! Dei var fulle av humor og glede og dei var eksemplariske fra ende til annen. I tillegg kunne dei spele utrulig bra fotball!! Sjølv var eg overbevist om at dette skulle gå vegen.. men den gang ei… K Som sagt: Fotballen er rund også her.. og eg måtte jo vete at alt kunne skje.
Guttane spilte vinnerlaget trill rundt… hadde sjanse etter sjanse etter sjanse- men måla uteblei. Swakobmund derimot hadde TO sjansar heile kampen, og dei scora dei på. L Det er så utruuulig typisk… Den eine av dei to stor-talenta våre presterte å få RØDT kort første kampen.. og eg vil kunne påstå at dette kosta heile laget en tur til Norge.. L Han mista temperamentet og deiste fotballen i haudet på en motspiller… så rødt kort er vel igrunn etter boka.. likevel.. så utrulig bittert. Han var jo nøkkelspilleren våres.. og med han, ville vi jo ha vunnet heile skiten!! F….

Jomba

Eg var nok den som tok tapet tyngst av alle… Hadde mest lyst å grine heile tida. Tenk det da: No kunne eg fått tatt med desse fantastiske guttane heim til Norge- og gitt dei en uforglemmelig opplevelse, istanden må eg ta med en haug med guttar eg overhode ikkje er interessert i å ha der… L Guttane mine var overbevist om at der var brukt ”medicine” (which-craft) forran målet til Swakobmund.. og om eg ikkje hadde visst bedre, så ville eg nok ha støtta denne påstanden… L Dåkke skulle berre ha sett… det var HÅPLAUST å score…!

”Tap og vinn med samme sinn!” sa mamma. YEAH. Eg er berre så utrulig trist og frustrert. Plutselig var det over- og plutselig kan ikkje guttane mine komme… læll om vi VAR BESTE LAGET!!!

Jaja.. eg får prøve å komme meg ovenpå igjen, snart.
Ikkje lenge til eg skal heim no! J Eg gler meg stort. Har fått meg jobb. I Rykkin, Bærum Kommune. Ikkje langt til Oslo, så no kan eg sosialisere med dåkke der heime igjen.. eg gler meg så innmari masse til å sjå alle igjen, til å kunne ta en telefon når eg kjenner for det, til å kunne sette meg i bilen og VIPS være på besøk hos vennane mine igjen. Eg gler meg til og med til å begynne å jobbe.. J Gler meg til å få mi eiga leilighet og mitt eige liv igjen!! 2 ½ mnd no, så e eg der. Uten guttane, men i alle fall med minnene av dei! J Og kanskje neste år…? .. kanskje neste år…!?!

Skal seiest at helga i seg sjølv var ein suksess!!! Og det skal seiest at på tross av skuffelsen så var eg tipp og humøret på topp heile helga. Rollemodell you know. *ler* Vi spilte ball etter tapet, vi vitsa, sang, dansa og lo.. og eg var så UTRULIG stol over å være fra Rundu denne helga!! Jentelaget vårt fikk 3.plass i netball-konkurransen, og alle deltakarane var eksemplariske heile helga. Einaste som var litt kranglevoren, var bussen vi brukte! Skrangle-Kaspar og bråkebøtte, og innimellom heilt umulig å ha med å gjere! Avreise skulle være klokka 0400 torsdags natta.. 0410 kom bussen, og 0415 nekta den å gå meir. Eg kokte inni meg.. og kanskje litt utanpå. Kjefta på buss-sjåføren som ville skifte til en enda gamlare og enda tregare buss, og fikk beordra en mekaniker til åstedet. Etter TO(!) timar var bussen fiksa, og vi kunne ta av… aiaiai…
Etter 12 timar i buss- med bare én brake-down på vegen var vi i Swakobmund. Kystby, med både strand og hav.. og for mange av ungane var dette første gang dei såg havet!!! Kjempeartig å observere, der dei hoppa og dansa og sang og hoia i bølgene.. med både sko og kle. Våte og glade bars det til vårt møte med dei illeluktande hostella vi skulle bo på.. INGEN klaga. DET er nemlig ungane sine det!!! J

No skal eg prøve å komme meg over skuffelsen—så håpar eg at alle heime har hatt ei bra påske og at dåkke er alle klare for vår og sommer!! Lite som minte om påskestemning her i gården gitt… gikk først opp for meg på torsdag at det var påske heime no… J påske er ikkje påske uten snøv og ski. Jesus meg her og jesus meg der… påske = ski og snøv, ittj no annja. Jo… og sol og utepils. DA har vi den.

Hei og hopp fra Lena.

FORRESTEN:

om du veit av ei fin lita leilighet f.eks i Sandvika, så hadde det jo vært heilt fantastisk om du sa ifra!!! EG MÅ JO HA EN PLASS Å BO!!! :)

En liten bilde oppdatering fra den sisste tida her. det er mulig det er mykje bilde av mine kvite vennar (sitat:mamma) men saken er jo at det er dei eg er sammen med når vi finner på kjekke ting!!! Det er berre sånn.

Har sendt inn nytt reisebrev på NIF sine heimesider for dei som er interessert:

http://www.nif.idrett.no/t2.aspx?p=68552

Der står det litt meir om jobben min som idrettsfrivillig, viss det er det dåkke har lyst å vite om. :)

Og dåkke: ka med å legge igjen ei helsing i boka mi viss du er innom?!! DET ER JO SÅ KJEKKT!!! :)

Håper alle har det berre tipp topp,
Eg har det. *lena*

Independence Day- weekend in Namibia

21st Marc, the Independence-day in Namibia- land of the brave.
Big celebration of course, and those who could took a long-weekend from Wednesday to Monday. The schools were of, most people went travelling, and so did me and my friends… of course. J

Independence-Tournament

My volunteers, the NAM-VIP put up a tournament for 250 kids and youths in the age of 14-18 years old. The winner of the Soccer- and netball-tournament are to go to Swakob the eastern-weekend to compete in a national sport festival put together by SCORE-NAMIBIA,
(The winner of the soccer-tournament in Swakob is to go to Norway in July, to participate in Norway Cup.) Please, those of you who have contact with someone I don’t have contact with.. like God or something… put in a good word for my team… I so want our boys to go to Norway!!!) J













Nurse Lena Lillestøl

Netball--- it's big my friends!

Camping in Mahango Game Park

I went camping over the long-weekend, with 8 of my volunteer-friends.
(most of them from VSO) WE had a wonderful weekend at Ngepi Camp in Mahango. Relaxing and nice, from A to Z.
The camp was so different than anything else I’ve seen.. I spent an hour walking around checking out the different bath-rooms and toilets at the camp. The most creative camp/lodge/backpacker I’ve ever been to.

I got up at 6:00 two days in a row to see the sunrise.. it was amazing. (Guess I have seen a sunrise before, but never sober like this…)

Mahango game-park is the only game-park in Namibia where you are allowd to actually leave the car. With animals wherever you were looking this is kind of exciting, especially since we were told there were a lion observed in the area the day before… J
HIPPO’s is the big thing. You rarely see them properly, and we were hippo-hunting for two days… The pics are my friends trying as best as they can to catch one… with the eye.. With no result. You could only here them, somewhere in the seed… Three weekends ago on the other hand, Jonatan and me ++ got a close look. THEY ARE SO BIG!! Have to admit I was sceptic for a sec…

I’m sorry for not being a nature-photographer… I just cant capture animals nicely. I suggest u check out Jonatan’s blogg for nice animal-pictures… I’m not patient enough to find out how you do it. But here you’ve got: a bird(!) and a zebras butt. ( I can’t believe I went birdwatching with my friends… ME: BIRDWATCHING. Believe it or not.

I’ll finish with a nature-picture only for you STIG. It doesn’t look much like Africa does it?? My friends: this is NOT Somalia. This is Namibia, Kavango Region, it’s like my friend Rose would have said it: GORGEOUS!!!

Snake at my gate.. no kidding

We had the longest snake in our garden 2 days ago..! Thank God or whoever that I wasn’t home at the moment… I would have… freaked out!!
Isak- my friend and neighbour shot it in the head, and of course scared the crap out of me when I came home!!! “can you please hand me that box” he said with his nicest voice, and kind as I am—I did. IIIIIK.. there was nothing in it, but a big big snake under it!! The boys had the laugh of the day…. And I guess so did I… 

Time is running in Rundu. 3 ½ month left, and then I’m finished. It’s crazy!!!
I’ll be back in Norway on the 2nd of July. Hornindal it is and for the first time in a long time I can’t wait to get to my little smallville in the middle of all the mountains!!! It’s a nice-nice place… remember that family and friends!!!! 

At the moment I’m applying for jobs for next year. It’s kind of scary.. but also very exciting.. Where am I next march?? I have NO idea..!!! hopefully close to my friends… hopefully close to Oslo… hopefully at a cool school, with cool learners. Hopefully somewhere I enjoy, hopefully somewhere I want to spend a few years. I kind of feel like settling down… find my self and get a real life. It’s on time isn’t it???!!!!

I hope everybody is fine. I’m thinking about you all the time.
Best regards Lena Lillestøl